mandag 22. september 2008

Høst

Høsten er kommet til Trondheim. Jeg synes høsten er en vakker årstid. Alle årstider har sin sjarm, høstens sjarm er at alt det som har vært grønt hele sommern skifter farge til gult, rødt og brunt. Det er som om Gud har skiftet ut fargene på palleten sin og maler over med nye farger, og dette gjør han hvert år. Fantastisk! 21 september strålte fram med sol i fra klar himmel, så jeg ble veldig glad da Ragnhild ringte og lurte på om jeg ville være med på tur i skogen. Her er noen bilder fra turen og noen andre høstbilder, tatt rundt huse mitt.
Ragnhild, Hanna og Ivar

Rognebærtre i sin vakre høstkåpe


Bjørkeblad på vei inn i høsten


Ivar ser på utsikten

En litt ensom benk som jeg ofte sykkler forbi.

Hvem skuler seg bak skyggene?;)

onsdag 10. september 2008

Vassfjellkapellet

TKS som e forkortelsen for Trondheim kristelige studentlag var på 70-tallet med å bygge et kapell ved rota til Vassfjellet. De hadde innsamlingsaksjon og kapellet er bygget på dugnad. Det er et kapell som kan benyttes av alle, men TKS og Laget generelt har førsterett på det. Kapellet har mange soveplasser, som gjør det idelt for leirer og weekender. Helga 5-7 september pakket jeg sekken og begynte å vandre mot Berg prestegård, der ble vi puttet på en buss og kjørt til en vei som vi måtte gå opp til vassfjellkapellet. Det var en gjeng med glade og forventingsfulle studenter som var klar for en bli-kjent weekend i Guds herlige natur. Fredagskvelden gikk med til sporlek, der man fikk utfordret noen grenser (mye foregikk i høyden (i mørket):)

Etter å ha pratet meg langt inn i di sene time, la jeg meg godt til rette i senga for å sove, men hvem var det som ikke fikk sove? Jo det var Linda, så jeg var våken helt til den siste var i seng i 3-halv4 tida, men,men døde ikke av det, var bare veldig trøtt morgen etter;)


Etter en god og lang frokost, var det på med turklærne, vi kunne velge mellom kort eller lang tur. Var klar for å utfordre meg selv litt mer, så med pittelitt overtalelse la jeg avgårde på langtur. Sol fra klar himmel, fuglekvitter og glad studentlatter, kan noe være bedre?

Vi la avgårde mot Vassfjellet. Det er nok ikke det jeg ville kalle fjell etter Nord-Norsk standar, men en topp var det. Tempoet var veldig behagelig, og etter mye myrtrokking og litt "fjellklatring" kom vi opp på et utkikspunkt. Der kunne vi se hele Trondheim (vi så til og med tyholttårnet i det fjerne). Der spiste vi lunch før vi starta på siste bit, det så ikke så langt ut, men det var LANGT, føltes i hverfall veldig langt fordi jeg begynte å bli veldig sliten. Men jeg kom opp takket være Jon Olav og Maiki som gikk bak meg i stede for forran. Vel på toppen fikk jeg hvile og jeg fikk maten min som Ivar bar ( vi delte på sekken og han var havnet et stykke forran meg). Litt mat, vann, hurtige karbohydrater og en god hjalp veldig. Men jeg var Stolt!


Nedturen gikk mye greiere selv om det var mye opp og ned da også. Den gruppa jeg fulgte ned var flinke til å vente på hverandre og til slutt var vi hjemme. Det er lenge siden at en dusj har vært så deilig som etter den turen. Kvelden ble sen også denne kvelden, merkelig det der, når man har det gøy eller god samtale, så går tiden så fort?! Men jeg sovnet med en gang jeg la meg, og merket ingenting til at de andre på rommet kom å la seg. Hurra!


Søndagen strålte frem med like godt vær. Vi hadde en slags lekmannsgudstjeneste, som egentlig var kalt en sportsandakt. Det var en fin opplevelse! Etterpå var det vaffelsalg, jeg hadde blakka meg på innkvarteringa, men med litt graving i pengeboka mi og litt spleiselag med Ivar ble det en halv vaffel på hver av oss, den var god:)

Vi sa takk og farvell til Vassfjellkapellet, vi kommer nok tilbake. Noe vi ikke var helt klar å si farvell til var hverandre, så derfor fant vi ut at vi skulle ha filmkveld hjemme hos meg, avtalte med Kjetil som eier TV'n (den e STOR:D) at det var greit.

Da jeg kom hjem fant jeg ut at Morten og Tomme (to av de andre jeg bor med) også hadde tenkt å ha filmkveld. Ojsånn, hva gjør vi nå? hmm, kvinnelist er alltid en fin ting;) Jeg fikk av en eller annen grunn ha stua, og glad var jeg for det. Takk!

Jeg sov litt og laga et par pizza. Ragnhild, Hanna, Ivar Randi og Marting dukket etterhvert opp. Etter litt tlf.nr utveksling var det duket for "Arn". Filmen basert på Jan Guillou sine bøker om tempelridderen Arn. Det var en spennende film, men som alltid er mye utelatt i en film. Så nå hører jeg den første boken i serien, "Veien til Jerusalem" på lydbok, Ivar hadde den på lydbok så jeg fikk låne den. Jeg er veldig fornøyd med helgen, film og lydbok.


Oj, dette tror jeg er den lengste bloggen jeg har skrevet. Det er lov å ikke lese alt. Vi har drevet med å fortelle historier fra Barndommen i norsken på skolen, så jeg bare øver meg litt;) Selv om dette ikke er fra barndommen.

Tok ikke så mange bilder, men legger ved et par stykker.

Tåkedis lørdagsmorgenen

Litt næring må man ha:)

Pause

Høstfarget multelyng