tirsdag 6. januar 2009

Godt nytt år:)



Da va juleferien over og eg e tilbake i trondheim. Det har vært godt å ha juleferie heime i nord, første del av ferien blei brukt til jobbing, før julefreden senka seg over Fossbakken. Får besøkt litt venna og familie, kjempekoselig:)
Fra no av tar vi det datovis, for å gjøre det litt oversiktlig.

28. Desember dro eg på NÅLK på Soltun Folkehøyskole på Evenskjer. Etter å ha prata litt med hovedlederan satte vi i gang med matlaging. Butikkan e stengt på søndag, men heldigvis har John Petter tenkt så langt at han har handla litt mat.

29. Des. kom deltakeran og fra da va det fult kjør på kjøkkenet, 120 ungdoma kreve MASSE mat. Hadde heldigvis gode hjelpera på kjøkkenet. Marti og eg va å handla. Det som tok kaka va 240 egg:O Ellers så va bilden min ganska stappa av mel, frukt, sukker, pålegg +++ alt det rare man treng for å lage nyttårsleir. Vi lage fiskekakemiddag, takk og lov for potetskrellemaskin.
30.Des. Vi bake kaker så det suser etter, har blitt enige om tema "vest afrika" type, Kenya, Tanzania, Uganda deromkring. Her dukker det opp girafer, sebra, vakre masai kvinner osv. Vi bruker ekstrahjelpen vår til å skrelle poteter til nyttårsmiddagen og gjøre andre forberedelser til dagen etterpå. Jens Anders og eg lage grøt av 20 l Lettmelk, 10 L rømme og 20 L H-mel og 5 L fløte, mektig men godt. Vi e ikkje på slankekur;)

31. Des. Eg våkne å prøve å slå på lyset. Hmm... virke ikkje, har pæra gått?? Prøve taklyset. Nei, funke ikkje. Ser ut av vinduet, ingen lys. HAHAHA... strømmen har gått..

Det va ca detta som foregikk oppi hode mitt de første minuttan etter eg våkna, eg begynte å flire. Å gå på do i stummende mørke e gankse intresant om ikke veldig vanskelig:D En nåkså rolig atmosfære tar i mot meg i hovedhuset, men ka gjør vi med nyttårs middagen?! Det diskuteres frem og tilbake, det settes tidfrista, da strømmen kommer etter et par tima, sette eg folk på å skjære svinekammen og sjøl drar eg på butikken. Vi rekk akurat å betale så går strømmen igjen. Anne Margrethe og eg e veldig klar for å få til middag uten strøm, vi synes det heile e kjempe morsomt. Ikkje alle de andre på kjøkkenet syntes det. På vei tilbake til Soltun kommer strømmen og eg beordre kjøtte inn i ovnen, 5 bakka e ferdig, myekje bedre enn ingenting. Sausen kommer også på kok i steamkjelen. Heldigvis, for rett etter at kjøtte e ferdigstekt går strømmen igjen. No e det stor frustrasjon, kordan skal vi få kokt 25 kg potet og stekt ca 19 kg kjøtt???




Etter en litt frem og tilbake finn vi ut at der e tre kjøkken som kan ta i mot oss i Harstad, Åge som hadde vært å hatt andakt hos oss, Bethel og foreldrene til Martin som var leder. Vi pakka med oss potet og kjøtt og kjørte en halvtime til Harstad. Eg hadde latterkrapme innvednig heile veien til Harstad.
Vi skal handle lys og papp servise, men på obs trenger man en tier til handlevogna, ingen av oss har pengebok på oss, men plutselig stikker Marit handa i lomma og drar opp en tier, hun hadde leita etter den til kollekten i går, men ikke funnet den, en Gudfeldighet.

Vi får sekt kjøttet og kokt poteter, på vei i fra Harstad kommer strømmen tilbake, så da går det ganske greit med resten av kvelden. Får høre at guttene hadde stått i kø for å få piske krem med drill:D hihi
Serveringa var ganske kaotisk, men ellers en vedlig fin kveld.
1.Jan 2009. Vi er slitne, men fornøyde. Kjøkken gjengen tar det ganske rolig. Lasagne på slump funka ganske så bra. Nedvasking av kjøkkene natt til 2. tar tid, men går veldig bra. Graver frem bilen av en halv meter snø.

2.Jan. Har sovet dårlig, men gleder meg til Ivar kommer med flye ca 10.40. Kjøre til Evenes, e kjempe trøtt, men det går bra. Det va kjempe godt å se Ivar igjen. Føle meg ikke som en trygg sjåfør så Ivar må ta ratte og kjøre på snødekte veie for første gang.

Resten av ferien har vi tilbragt på Fossbakken, Ivar har vært ganske syk, men vi har da fått gjort litt alikevell. Kan vel oppsumere ferien som spennede og god!

1 kommentar:

ivar nesje sa...

Her vil jeg gjerne pressisere at jeg har kjørt på snø og is før, bare det at når vi kom ut på veien ved Evenes var det nesten ikke mulig å se hvor veien gikk. Holka i Oslo er da vel så glatt, men det er noe annet en løspakka snøføre med en ukjent bil. På veier der gamlinger får beholde førerkortet så de kommer seg til butikken, selv om de nesten har mistet synet.