I dag har Ivar og jeg vært på søndagstur i Estenstamarka.
Langs veien så vi mye spennende og fint. Blandt annet denne hestehoven eller tussilago farfara om du vil.
Vi hadde med oss vår nyinnkjøpe stormkjøkken og lagde middag. Vi hadde med mye godt i sekken og pølsegryte med makaroni sto på menyen. I dag ville jeg være fyrbøter og kokk, mens Ivar måtte ta oppvasken ;)
Ivar gleder seg til og begynne å spise.
Min kjære og meg på hjemveien. Vi fant en liten utsikts benk.
Vi fant også en litt skjeldnere blomst enn hestehov, nemelig blåveis. Til slutt en gammel sang.Blåveispiken
Jeg går og rusler på Ringerike
på stille stier jeg sjelden går.
Da kommer mot meg en liten pike,
en lubben unge på fem, seks år.
Hun bærer blåveis i sine hender,
den første hilsen fra jordens muld.
Hun møter meg som en venn hun kjenner
og står og smiler så tillitsfull.
Hun spør meg barnlig om jeg vil ha dem,
for hun har plukket dem nettopp nå.
Og hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem,
si(e)r hennes øyne, de store blå.
Så rik en gav har ingen gitt meg,
som denne dunbløte barnehånd.
Hun får no(e)n øre så hun kan kjøpe
litt sjokolade og drops og sånn.
Hun løper fra meg med takk i blikket,
hun danser lykkelig på vårens vei.
Hun løper fra meg og aner ikke
at det var hun som var god mot meg!
Forfatter: Arne Paasche Aasen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar